Sesongåpningen for skiskytterne er i gang på Sjusjøen akkurat nå. Her er helgas program, og link til LIVE resultater.
Lørdag 24. november
09:00: Sprint – Kvinner
11:00: Sprint – Menn
Søndag 25. november
09:00: Fellesstart – Kvinner
11:45: Fellesstart – Menn heat A
13:30: Fellesstart – Menn heat B
– Det har vært en rivende utvikling, sier Stig Strand. I grovkaliberets tid var han en ung og lovende skiskytter, i dag er han en viktig trener og leder i Trondheim Biathlon Team.
Tekst og foto: Henrik Aasbø
Vi er på Saupstad skisenter på Heimdal, inn mot Bymarka i den sørlige delen av Trondheim. Det er BAMA Skiskytterfestival med flere hundre deltakere og Stig Strand er en av dem som ser til at alt går riktig for seg på standplass.
PÅ (STAND)PLASS:Når det arrangeres skiskyting i Trondheim er Stig Strand aldri langt unna der det skjer. Her som standplassansvarlig under BAMA Skiskytterfestival på Saupstad i januar i år. Foto: Henrik Aasbø
Alltid like i nærheten
Etter at siste skudd er avfyrt og konkurransen over, inntar han en ny rolle. Nå rusler han bort til målområde for å prate med sine elever. Han er også en del av trenerteamet i Trondhjems Skiskyttere, som er en del av Trondheim Biathlon Team, og personlig trener for ni jenter fra 20 år og oppover.
Stig Strand er en stillfaren kar. Han har – og har gjennom mange år hatt – mange roller i trøndersk og midt-norsk skiskyting. Han er ikke den som roper høyest eller gjør seg mest bemerket, men han er alltid like i nærheten og har en finger eller to med i spillet.
Slitne løpere kommer i mål. Noen er glade og fornøyde, andre er litt skuffet. Ski, skyting og taktikk diskuteres. Treneren lytter, kommenterer og gir gode råd. Hele tiden opptrer han med stoisk ro.
Rivende utvikling
Romsdalingen har sett det meste på standplass og i sporet. Som han selv sier:
– Det har vært en rivende utvikling jeg har fått være med på. Fram til 1978 skjøt vi jo med grovkaliber på 150 meters avstand, og tiden vi brukte på standplass kan ikke sammenlignes med dagens skytetider.
Født og oppvokst på Vågstranda, rett over fjorden fra Molde, var han aktiv på mange arenaer, blant annet i langrenn, skyting og fotball. Via Alf Hansen ble han etter hvert introdusert for skiskyttermiljøet på Skaret utenfor Molde.
Der deltok han sjøl i det første uoffisielle NM med finkaliber på 50 meters avstand. Det ble en tøff «debut» for finkaliber, med snøstorm og mye skruing. På denne tiden gikk også skiskytterne klassisk langrenn. Skøytingen i skisporet var ennå ikke «oppfunnet».
– Men etter hvert kom skøytingen for fullt. Først som ettbensskøyting, minnes han.
– Jeg husker blant annet at da vi skulle på verdenscuprenn i Oberhof i 1985, ble det diskutert om hvorvidt østtyskerne kom til å komme til start uten festesmurning. Men det var ingen av oss som trodde at det gikk an å gå løypa uten festesmurning.
– Men det gjorde de.
Dermed var den utviklingen i gang for fullt.
– Det er klart at introduksjonen av finkaliber og skøyting har gjort utbredelsen av skiskyttersporten mulig. Dessuten er det blitt gjort en god jobb med å lage øvelser som egner seg både for TV og publikum, legger han til.
– Det har vært en helt utrolig utvikling.
LYTTER: Stig Strand er i dag trener for ni jenter i Trondheim Biathlon Team og bruker god tid på å prate med dem etter konkurranser.
Samvittighetsfull
Som aktiv vant han blant annet junior-NM og fikk noen World Cup-starter. En 23.plass i verdenscupen i Lahti er hans beste internasjonale plassering og prestasjon. Han satset på egen karriere fram til han var 25.
Siden har han vært trener. På klubb-, krets- og regionnivå.
– I 1988 hadde jeg ansvaret for juniorkretslaget til Sør-Trøndelag. Senere ble det regionlag – blant annet med Hallvard Hanevold, som studerte i Trondheim på den tiden. Stig Strand husker ham som en ung utøver som var samvittighetsfull og la ned den treningen som skulle til. Noe som jo ga resultater.
Strand har også hatt en liten finger med i spillet når det gjelder utviklingen til en annen senere eliteutøver, nemlig Emil Hegle Svendsen.
– Jeg har aldri vært direkte trener for Emil, men jeg var skitrener i Strindheim IL der Emils bror, Morten, var med. Da introduserte jeg dem for skiskyting – og der ble også Emil etter hvert med, inspirert av det hans eldre bror drev med. Så på en måte har jeg kanskje indirekte medvirket til å få Emil inn i skiskyttermiljøet, smiler Strand.
– For alle, uansett nivå
Etter mange år på trenersiden, tok Stig Strand i 1997 på seg formannsvervet (som det den gang het) i Trondhjems Skiskyttere. Bortsett fra et avbrudd på tre år, satt han som klubbens leder helt fram til 2014.
– For seks år siden ble jeg trener igjen. Da ga jeg meg etter hvert som styreleder, for å ha fullt fokus på Trondheim Biathlon Team, som samarbeider tett med skiskytterlinjen ved Heimdal Videregående Skole.
– Det som driver meg er at jeg er glad i skiskyting og all idrett. Og her gjør vi det slik at alle som sier de vil satse, de får være med. Vi har åpne treninger – for alle, uansett nivå.
– Vi ser også positivt på at det blir flere seniorer og etablering av flere team som hjelper dem videre – kanskje på veien til en gang å bli skikkelig god.
HAR SETT DET MESTE: Stig Strand legger årlig ned rundt et halvt årsverk for skiskytingen i midt-Norge, og har opplevd en rivende utvikling siden han selv begynte som aktiv i grovkaliberets tid.
Fått mye ros
I tillegg til styre- og trenerverv, samt iherdig dugnadsinnsats, har han også vært med på å utvikle Saupstad skianlegg til å bli en fullverdig arena for regionens skiskyttere.
– Vi bygde klubbhus her i 2003, og det ble starten på anleggsutviklingen. Siden er det blitt rulleskianlegg, snøproduksjon og ny skytebane, forteller Strand, som har hatt ulike roller i denne utbyggingen.
– Det har vært mye jobb med planlegging, oppfølging og avslutningen av spillemiddelprosessen, sier entusiasten, som i det sivile er ingeniør i Statoil.
Det er klubbene i området som eier anlegget, som er anlagt på kommunal grunn.
På arrangementssiden har skiskyttermiljøet i Trondheim vært aktive lenge før anlegget ble satt i sin nåværende stand. I 1994 arrangerte de noen øvelser i NM. Dette skjedde på Byåsen. Senere er det blitt hovedlandsrenn, junior-NM, to NM (på Saupstad og i Granåsen) og det aller største: verdenscup i Granåsen i 2009.
– Dette var mens Holmenkollen ble bygget om. Vi fikk faktisk tildelt arrangementet uten å ha anlegg. Stig Strand tok på seg å lede arbeidet fram mot og med dette arrangementet – og innrømmer at det ble utrolig mye jobb, men han tror ingen av dem som var med på det ville vært det foruten.
I ettertid har da også trønderne fått mye ros for den jobben som ble gjort i forbindelse med verdenscupen i 2009.
– Det er klart at vi drømmer jo om å få arrangere en ny World Cup, men det skal vel mye til om det noen gang kan bli mulig, innser han.
– Har aldri angret
Om sin egen satsing forklarer Strand at han ble familisert i ganske ung alder, og da ble prioriteringen en utfordring.
– Jeg var nok heller ikke sterk nok i jaget etter å bli best mulig. Men jeg har aldri angret på den satsingen jeg gjorde i ung alder, legger han til.
– Det er delvis derfor jeg gjør den jobben jeg gjør i dag. Jeg tror at noen års satsing på idretten er bra for de unge, det er noe de vil kunne ha glede av resten av livet. Derfor er jeg motivert for å hjelpe dem med det.
En av dem som har dratt nytte av hans kunnskap og erfaring, er sønnen Sveinung Hestad Strand. Han var lenge både aktiv og god, men har for lengst gitt seg nå. Så når Stig Strand denne vinteren står på standplass og følger med, eller i målområdet og diskuterer med sine aktive, er det hans barnebarn som står på start- og resultatlistene.
– Mye godt kameratskap
Rundt oss inne i klubbhuset på Saupstad er opprydding og vask i full gang. Utenfor er premieutdelingen avsluttet, og på parkeringsplassen forsvinner den ene bilen etter den andre.
Men Stig Strand tar seg fortsatt like god tid.
– Har du noen gang regnet noe på hvor mange timer du har i dette anlegget?
Han drar litt på det.
– Nei, jeg har vel egentlig ikke det. Men det blir noen timer… Jeg tror nok at jeg legger ned rundt et halvt årsverk med skiskyting per år, kommer det stille.
Som takk for innsatsen har Stig Strand mottatt Trondheim kommunes ildsjelpris, mens Sør-Trøndelag skiskytterkrets plukket ham ut som sin ildsjel som ble invitert til VM i skiskyting i 2016.
– Og jeg har fortsatt lyst. Så lenge helsa holder, kona tillater det og utøverne setter pris på den jobben jeg gjør – ja, så står jeg her. Og jeg angrer heller ikke på en eneste en av de timene jeg har lagt ned på skiskytterarenaen, forsikrer han.
– Det er meg en stor glede å kunne hjelpe alle disse ungdommene. Og så er det alle vennene du får, både foreldre og andre i skiskyttermiljøet.
– Her er det mye godt kameratskap, forsikrer Stig Strand. Like før sistemann slokker lyset.
– I tillegg til å være trener, er Stig Strand prototypen på en norsk ildsjel. Han er kompetent og engasjert, går i bresjen for både det finansielle og tekniske, og er den som får ting gjennomført.
Det sier Eivind Bergsmyr, nestleder i Trondhjems Skiskyttere, rennleder og styremedlem i Trondheim Biathlon Team. Han har i mange år samarbeidet tett med Stig Strand og sett jobben han gjør og hva han har fått til.
– Skiskyting er jo livet til Stig Strand, og han er den største motoren vi har i Trondheim og Trøndelag. I tillegg til å ha vært trener og rennleder i mange år, jobber han knallhardt for å få ting til, og det var både fortjent og hyggelig at han for et par år siden fikk ildsjelprisen av Trondheim kommune.
– Han har hatt så mange roller rundt skiskyting. Også mens han i mange år satt som leder av Trondhjems Skiskyttere, var han alltid synlig og til stede under arrangementer og dugnader. Han var en type som ledet fra front. Han er flink og legger ned imponerende mye tid og krefter.
– Dessuten har han et helt spesielt engasjement for anlegg, og det vi har fått til på Saupstad er mye takket være Stig – som har stått i bresjen for både finansiering, det tekniske og vært den som har sørget for å få ting gjennomført.
– Men samtidig som han er den som bruker aller mest tid, farer han også veldig stille med det han gjør. Stig Strand er en ekte ildsjel, sier Eivind Bergsmyr.
Om Stig Strand
Alder: 59 år
Bosted: Trondheim
Klubb: Trondhjems Skiskyttere (og Trondheim Biathlon Team)
Funksjon: Trener i Trondheim Biathlon Team (TBT). Tidligere blant annet styreleder og sportslig leder i Trondhjems Skiskyttere, leder World Cup i Trondheim 2009 og aktiv skiskytter med WC-erfaring.
Trønderen stopper på fire OL-gull (av totalt åtte OL-medaljer), 12 VM-titler og 38 seirer i verdenscupen.
I VM-sammenheng ble det også seks sølv og tre bronse, i tillegg til de imponerende 12 gullene.
Svendsen vil selv offentliggjøre sin beslutning på et pressemøte i Oslo senere mandag. Det blir avholdt i Olympiatoppens lokaler kl. 11.
Det er ikke overraskende den 32 år gamle trønderen gir seg. Svendsen har flere ganger de siste årene lekt med tanken om å gi seg. Hans siste internasjonale mesterskapsrenn ble OL-stafetten i Pyeongchang. Der måtte han ut i strafferunde på siste skyting for Norge under meget krevende vindforhold, men Svendsen gikk likevel Norge inn til sølvplass bak Sverige.
Svendsen var norsk flaggbærer i OL i Pyeongchang, og han var også med på sølv i mixedstafetten. Han tok også en individuell bronsemedalje på fellesstarten.
Svendsens første mesterskapsmedalje som senior kom i 2007. Da tok han bronse i jaktstart under VM i Kontiolahti
Årets sesong avsluttet han tidlig. Han prioriterte ferie framfor å gå de siste verdenscuprennene, men var tilbake på start under NM i Lillehammer som ble avsluttet i helgen.
Sist uke la Ole Einar Bjørndalen (skiskyting) og Marit Bjørgen (langrenn) opp. Med Svendsens beslutning går tre av Norges mest suksessrike idrettsutøvere de siste to tiårene over i andre roller på få dager. Bjørgen ga seg etter åtte OL-gull og 18 VM-seirer. Bjørndalen gikk i pensjon med åtte OL-triumfer og 20 VM-gull.
Aksel Lund Svindal (alpint) og Petter Northug (langrenn) er to utøvere som det også er noe usikkert om fortsetter eller ei.
(©NTB)
Bjøntegaard skjøt fire fulle hus og gikk først ut fra siste skyting. På sisterunden måtte han imidlertid gi tapt for det russiske hjemmehåpet Maxim Svetkov i Tjumen.
– Dette var deilig. En fin måte å avslutte sesongen på. Tiden etter OL har vært tung, og målet har vært å skvise ut den siste dråpen av sitronen. Det klarte jeg i dag, sa Bjøntegaard til NRK etter målgang.
Tredjeplassen på fellesstarten i Antholz før OL var Kongsberg-guttens karrierebeste i verdenscupen før søndagens renn. Der måtte han ta ut alt.
– Jeg var så sliten hele veien i dag. Jeg klarte nesten bare å ta ett sekund av gangen. Målet ble bare å gispe inn det jeg klarte av luft for å få hodet til å fungere, sa Bjøntegaard.
Johannes Thingnes Bø jaget også de to i tet på sisterunden i Tjumen søndag, men måtte ta til takke med tredjeplassen.
– Dette var en god opplevelse. Godt å være på pallen i det siste rennet, sa stryningen etter målgang.
Henrik L’Abée-Lund og Tarjei Bø ble nummer fem og seks på det som ble en usedvanlig sterk norsk dag.
– Vi fikk streng beskjed av trenerteamet om å ha to mann i toppen i dag. Vi klarte fire, og sånn sett ble det en verdig avslutning, sa storebror Tarjei Bø.
Martin Fourcade hadde før søndagens fellesstart vært på seierspallen i samtlige individuelle verdenscuprenn han hadde gått denne vinteren. Sist 29-åringen ikke var inne blant de tre beste, var på jaktstarten i finske Kontiolahti på tampen av forrige sesong.
I vinterens siste verdenscuprenn røk imidlertid 29-åringens pallrekke. Tre strafferunder fordelt på de to liggende skytingene var uvant kost for franskmannen og altfor dyrt i seierskampen. Til slutt endte Fourcade på en blek 19.-plass.
Verdens i øyeblikket beste skiskytter har samtidig sikret seg samtlige fem individuelle krystallkuler i verdenscupen for tredje sesongen på rad. I normaldistanse-cupen delte han riktignok seieren med Thingnes Bø.
(©NTB)
–Eg var bestemt i dag, og hadde ei indre lyst til å få det til, sa ein rørt Johannes Thingnes Bø etter olympisk gull på dagens skiskyttarthriller.
24 åringen frå Stryn var langt frå sikker på at det skulle gå vegen. Han måtte vente til siste slutt før han forstod at OL draumen var i boks. Vi gratulerar med ein kjempebragd.
Slik kommer vi forhåpentligvis til å se tilbake på det som skjedde i idylliske Hochfilzen i februar på en annen måte når vi kommer noen måneder fram i tid. «Aldri så galt at det ikke er godt for noe», sier ordtaket. Idrettssjefen i Skiskytterforbundet, Morten Aa Djupvik, er den første til å innrømme at det er mye å ta tak i. Selv om han ser klare lyspunkt, slik som innsatsen til Johannes Thingnes Bø og Ole Einar Bjørndalen.
– Vi har mye å glede oss over, men vi har også en stor jobb foran oss med å evaluere det vi gjorde under forberedelsene til årets sesong. Jeg vil hevde at vi har måttet tåle en uforholdsmessig stor andel med sjukdom og skader til nå i sesongen. Det har gitt mange av løperne større utfordringer enn det vi ønsket oss, ikke minst på kvinnesiden.
Det var ikke bare Norge som opplevde en nedtur etter det som skjedde i Oslo ett år tidligere. Frankrike var beste nasjon under fjorårets VM i Holmenkollen med elleve medaljer og fordelingen 6-4-1. Norge fulgte nærmest med ni medaljer og 4-2-3, mens Tyskland måtte ta til takke med sju medaljer og fordelingen 1-3-3. I Hochfilzen var det tyskerne som hadde funnet den beste VM-resepten og landet økte fra sju til åtte medaljer, men fordelingen var imponerende 7-1-0! Frankrike ble nest best med sju medaljer og 1-2-4, noe som tross alt var langt bak forventningene. Norge med fire medaljer og 0-3-1, måtte også se Tsjekkia, USA og Russland foran seg.
Resultatmessig var det først og fremst medaljene på stafettene som glapp. For første gang siden 2009, ble Norge uten medalje på mix-stafetten, og ikke siden 2003 har noe lignende skjedd på herrestafetten. At kvinnene ikke kopierte gullet fra i fjor, er lettere å akseptere. Sprintgullet Tiril Kampenhaug Eckhoff vant var en så stor prestasjon, at det er vanskelig å forvente en umiddelbar gjentakelse.
Sykdomsavbrekk og blindtarmbetennelse, rammet jentene i innledningen til det virkelige alvoret. Nesten uten unntak. Problemene på standplass forsterket seg, men både Tiril og Marte viste glimt av hva de kan. Det er ikke helsvart, selv om disipliner med fire skytinger fortsatt er en nøtt å knekke for Tiril. På jaktstart, normal og fellesstart, skjøt hun i fjor 17 bom på 60 skudd. I år var det tre færre bom, en i hver av disiplinene. Men med henholdsvis første-, femte- og andreplass når vi ser på langrennstidene, skal Tiril mer enn noen andre se hvilket potensial hun har, i tillegg til å ta konsekvensen av det!
– Vi hadde en veldig god treningsperiode fram mot årets VM, i etterkant av runden i Anterselva, og jeg mener bestemt at vi var i så god fysisk form som vi kunne være, sier kvinnenes fysiske trener, Steinar Mundal som ikke legger skjul på at det ble betydelige kontraster i forhold til det han opplevde som fersk skiskyttertrener ett år tidligere.
– Ja, det ble jo det! Det var nesten litt uvirkelig det jentene presterte i fjor, men ser vi litt bakom resultatene, er ikke dette på noen måte håpløst. Det vi kunne ønske oss, er kanskje at enda flere jenter satser på skiskyting til de kommer opp i en litt høyere alder. Det er ikke alle som når toppen rett etter at de blir seniorer. Jeg ønsker meg en større bredde og det er et forhold vi må ta på alvor. Hos guttene er det annerledes. De holder gjerne på mye lengre. Men nå handler det om å ta nødvendige grep, så skal vi sammen snu den trenden vi har opplevd nå, sier Mundal.
– Vi har jobbet mye med å forbedre skiteknikken og den begynner å bli bra hos enkelte.
Jeg har et motto som sier at en skal gå «langsomt fort». Beina skal ikke gå som en hjulvisp, men det skal være kraft i hvert tak. Selv om frekvensen blir lavere, så legges det igjen mer krefter i hvert enkelt tak og det gjør at farten blir større og en bruker mindre krefter totalt sett. Thomas Alsgaard var femten år forut for sin tid med den teknikken. Et viktig moment for oss som holder på med skiskyting, er at du har mer krefter i beina når du skal inn å skyte.
Både for Egil Kristiansen, fysisk trener for herrene, og Steinar Mundal i samme rolle blant kvinnene, er det noen nye utfordringer som gjør seg gjeldene når det gjelder skiskyting, i forhold til spesiallangrenn, der begge har solid erfaring.
– Det ligger jo i navnet at det både er langrenn og skyting. Så vi må gi nødvendig rom for skytedelen. Fra sommeren og utover driver vi ren skytetrening, uten puls. Utover i sesongen blir skytetreningen mer intervallpreget, gjerne med rulleski og skyting i kombinasjon. I tillegg kommer tørrtreningen som løperne gjennomfører utenom øvrig trening. Vi må finne en totalløsning som tar vare på begge elementene.
Da den franske skytetreneren til Martin Fourcade, Siegfried Mazet, ble ansatt for å ta seg av de norske herreløperne, bredte det seg utvilsomt stor optimisme i skiskyttermiljøet. For Johannes Thingnes Bø kan det se ut som om forbundet virkelig har skutt «gullfuglen». 23-åringen fra Markane har aldri skutt bedre!
– Dere nordmenn har kanskje hatt en tendens til å tenke fart i sporet og så gjelder det å gå innom standplassen som aller snarest, sa en smilende og litt spøkefull Siegfried Mazet da han ble presentert under skiskytternes sesongåpning på Sjusjøen før jul.
Det ble sagt litt spøkefullt, men den nyansatte skytetreneren visste nok veldig godt hvor skoen trykket. Vi hører stadig om gode norske passeringstider ut fra start, men vi er nok sakte, men sikkert i ferd med å oppdage hemmeligheten til de aller fremste, som forlater standplass ustraffet, gang etter gang!
– Om jeg får ut det jeg er god for og det jeg trener på, så ser dette bra ut. Vi har blitt innprenta at vi ikke skal bestemme skytetempoet på forhånd, slik enkelte av oss kanskje har vært fristet til tidligere. Først skal våpenet finne blinken. Er ikke stillingen perfekt, skal vi finne den gode stillingen, før vi løsner skudd. Det er ingen tvil om at jeg har blitt en bedre skytter denne sesongen, sier Johannes.
–Jeg prøver å si til løperne, når de er i en presset situasjon, at de skal gjøre ting enkelt.
De må ikke tenke på resultat eller ha frykt for å bomme. Gjør de det, så blir det bare dårligere resultater, understreker Mazet som blant annet kunne glede seg over Johannes sine mange gode løp i Hochfilzen. Men nå venter en ny hverdag og et skjerpet treningsregime fram mot det som venter neste sesong.
