world cup Archives - Skisport

Marte Skaanes: – Bryr meg ikke så mye om negative «eksperter»

Før langrennsjentene i Norge hadde tatt ett stavtak med startnummer på brystet, ble de sablet ned av kritikk. Marte Skaanes fokuserer på å ta steg denne vinteren…

Rett før sesongåpningen på Beitostølen var Anette Bøe, en gammel stjerne fra 1980-tallet, framme og uttalte i en avis at hun hadde minimal tro på jentene. Tidligere har det kommet forskjellig kritikk, blant annet fordi jentene ikke har stilt opp i rulleskirenn.

Hvordan reagerer du på all kritikken?

– Jeg bryr meg ikke så mye, men litt oppgitt blir jeg innimellom – når det kommer et nytt negativt utspill om oss. Det virker som om det er opplest og vedtatt at vi skal få en dårlig sesong. Det har også kommet påstander om at vi trener dårlig. Jeg spør meg jo om hvilket grunnlag «ekspertene» uttaler seg på. Hva vet de om hvordan vi trener?

Dette sier Marte Skaanes til magasinet Skisport. Hun konsentrerer seg først og fremst om sin jobb, og har fokus på å ta steg denne vinteren.

PRØVER SKISTØVLER: – Nye såler må til når de nye skistøvlene skal gås inn, sier Marte Skaanes.

Fornøyd med 10. Plass

– Hadde jeg greid en tiendeplass sammenlagt i World Cup i vinter, ville jeg vært godt fornøyd. Det ville vært et godt grunnlag for videre framganger, sier trønderjenta.

Hun mener det er viktig å stikke fingeren i jorda etter at Therese Johaug-epoken nettopp er avsluttet. Nå handler det om å bygge opp et nytt landslag, og på den veien må man skynde seg langsomt.

Hvor mye trener du på årsbasis?

– De siste årene har jeg ligget på 900 timer. Men jeg var mye syk i fjor, så da havnet jeg på mellom 800 og 850 timer. I år håper jeg på å nå 900 treningstimer igjen. Jeg er i god rute til det.

MYE PÅ REISEFOT: Man må være glad i å kjøre bil for å være skiløper. Det blir mye kjøring til trening og renn.

– Målet er VM-gull

Hva er det langsiktige sportslige målet ditt?

– Jeg har et mål om å ta en VM-medalje. Det er ikke realistisk allerede denne vinteren, men på sikt jobber jeg mot pallen i et VM. Utholdenhet bygges ikke over natten, så jeg trenger mer tid – med tanke på de virkelige topplasseringene i mesterskap.

Hva driver deg?

– Å kjenne at du blir bedre og raskere i løypa. Mestringsfølelsen betyr mye for meg. Motivasjon kommer gjennom prestasjon. Jeg liker godt å jobbe mot nye mål.

BLID JENTE: Marte Skaanes stortrives i sin første sesong på landslaget.

– Er privilegert

Hva er det beste med den tilværelsen du er midt inne i nå – som toppidrettsutøver?

– Det er veldig stas å kunne holde på med det jeg liker aller best – på heltid. Det er viktig å huske på hvor heldige vi på landslaget er. Vi kan konsentrere oss om å trene, spise og sove. Alt er veldig godt tilrettelagt. Jeg er rett og slett privilegert.

Marte forteller at det er blitt en litt annen samlingsrytme for henne etter at hun kom på landslaget.

– Jeg har jo ikke vært vant til høydetrening, så vi får se hvordan de to 14-dagers oppholdene i Pontresina og Livigno slår ut.

Håper på høyde-løft

All den tynne og friske fjelluft en i Sveits og Italia – i løpet av til sammen en måned, vil vel slå positivt ut for deg?

– Ja, jeg håper det. Jeg går jo «billigere» på trening i høyden, fordi jeg går roligere, men hjertet jobber like hardt. Det knytter seg spenning til hvordan høydetreningen og den nye periodiseringen av treningen slår ut. Høydeoppholdene gir meg likevel tro på at jeg skal løfte meg som løper.

Øyvind Skaanes (54) er pappaen hennes, Så eplet har ikke falt langt fra stammen i denne idrettsfamilien fra Trondheim. Pappa tok gull på stafetten i VM i Val di Fiemme i 1991 – sammen med Terje Langli, Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie.

Men det spesielle – og bra, ved familiesituasjonen når det gjelder idrett, er at Marte aldri fikk høre noe hjemme om pappas prestasjoner.

MED HEIDI PÅ SLEP: Her konkurrerer Marte Skaanes – med Heidi Weng på slep. FOTO: Norges Skiforbund.

Sjokk på barneskolen

– Jeg fikk først høre det en dag på barneskolen av pappa var verdensmester i langrenn. Sjokk var den første reaksjonen, for jeg hadde aldri sett gullmedaljen hans – hverken før eller senere. Den har han gitt bort til et annet skimuseum, ler Marte.

Det står heller ikke noen andre premier framme i barndomshjemmet hennes. Eneste unntak som minner om langrenn, er et par skiplakater nede i treningsrommet.

Marte bor ikke hjemme hos mamma og pappa lenger.

– Som 26-åring var det på tide å flytte. Jeg kjøpte leilighet på Heimdal sammen med samboeren min, Ole Jørgen Bruvoll. Vi har det veldig fint der. Ole Jørgen er også langrennsløper. Dessuten skaffer han mye god mat – siden han er jeger. Fryseren blir stadig fylt opp – med godt elgkjøtt og rype fra hans hjemtrakter i Lierne.

Marte Skaanes
TIDLIG KRØKES: Marte som liten jente. Ingen tvil om at skiene skulle på uansett forhold. Foto: Privat

Fikk klar beskjed

Så det var ikke noe spesielt press om å bli god langrennsløper hjemmefra?

– Nei, ikke annet enn at da jeg gikk i åttende og niendeklasse, og sa at jeg ikke ville gå på treningen en dag – hvis det var dårlig vær, fikk jeg høre det av pappa, klart og tydelig: «Da får du bare slutte, da». Og legge opp ville jeg jo ikke. Så da ble det til at jeg trente i regnværet. Vi som kommer fra Trondheim er jo godt vant til drittvær, ler Marte.

Hva gjør du når du skal koble av fra trening og renn?

– Jeg er blitt veldig glad i å lage mat. Jeg lager mat fra bunnen av og eksperimenterer mye med forskjellige retter, inspirert av matbloggere. Dessuten er jeg glad i å bake. Forrige jul kom jeg ikke opp i bare de tradisjonelle sju slagene, men bakte hele 14 sorter julekaker.

Marte Skaanes
I TRAPPA: Som landslagsløper. Får Marte stadig nytt påfyll av utstyr.

Hjernekirurg-drøm

Ellers elsker Marte serien Grey´s Anatomy.

– Jeg har sett på den helt siden jeg gikk i femte klasse. Jeg husker veldig godt at jeg fi kk lov til å være lenge oppe hver tirsdag – hver gang det kom en ny episode av denne sykehusserien fra USA. Den begynte klokken 21.40. I hele ungdomsskoletiden drømte jeg om å bli hjernekirurg.

Fortsatt sitter hun klistret til skjermen når Grey´s Anatomy sendes. Serien er nå inne i sin 17. sesong og produseres fortsatt.

Null interessert i fotball

Er du interessert i fotball, du som kommer fra samme by som Rosenborg?

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg sovner foran TV-skjermen når det er fotball. Er null interessert. En gang ble jeg spurt om jeg hadde noe favorittlag i Premier League. Da svarte jeg at ville ha valgt Barcelona – hvis de hadde spilt der. Jeg vet ingenting om fotballklubben Barcelona, men har vært der på ferie, ler Marte Skaanes.

Marte Skaanes
LAGER MAT: Marte hjelper til på kjøkkenet i ung alder. FOTO: Privat

Om høydetrening

Høydetrening er utholdenhetstrening i «tynn» luft. Vanligvis i høyder fra 1.800- 2.000 til vel 3.000 meter over havet. Med andre ord så høyt over havet at lufttrykk og oksygeninnhold er vesentlig lavere enn i lavlandet.

Ved opphold og trening i slike høyder. Vil kroppen søke å motvirke det lavere oksygentrykket ved å øke blodets transportkapasitet av oksygen fra lungene til resten av kroppen.

Dette skjer gjennom økt produksjon av røde blodceller og dermed høyere relativt innhold av hemoglobin i blodet. Det vil si høyere blodprosent, siden det er hemoglobinet i de røde blodcellene som er oksygenbærende.

Kilde: Store Norske Leksikon

ROS: Fra Sjur Ole Svarstad til Marte Skaanes. FOTO: Tore Shetelig

– Marte ikke redd for å si fra

Landslagstrener Sjur Ole Svarstad sier om Marte Skaanes er en jente med meningers mot.

– Det er en fin kvalitet å ha. Det setter vi trenere pris på. Marte er en jente som ikke nøler med å si fra. Dessuten har hun et stort pågangsmot, samtidig som hun jobber tålmodig for å ta stadig nye steg, sier Sjur Ole Svarstad til Skisport.

Landslagstreneren mener at Marte har kapasitet til å stå på seierspallen i et World Cup-renn i vinter.

– Hun har hatt en god utvikling, og er så målrettet at her kan alt skje. Hun er en flott jente som har lagt ned et godt stykke arbeid i sommerhalvåret, sier Sjur Ole Svarstad.

Om Marte Skaanes

Født: 10.september 1996 i Trondheim.
Klubb: Strindheim IL.
Sivil status: Samboer med Ole Jørgen Bruvoll.
Utdanning: Skilinja på Heimdal videregående skole. Mangler litt på å fullføre bachelorgrad i idrettsfag.
Skimerke: Rossignol, siden 2013.
Andre interesser: Matlaging og baking.
Favorittserie: Grey´s Anatomy.
Andre idretter: Fotball, turn og friidrett. Ga seg med fotball i Nidelv som 13-åring.
Meritter: Vant 2018. Debuterte i verdenscupen i langrenn på Beitostølen 2018. Fikk sine første verdenscup-poeng da hun ble nummer 20 på tremila i Holmenkollen 10. mars 2019.

Fikk sin første topp-ti- plassering i verdenscupen da hun ble nummer åtte på tremila i Holmenkollen 5. mars 2022. Bare vinneren, Therese Johaug var bedre av de norske løperne.

I NM 2022 i Harstad tok hun sølv på 10 km. klassisk, og hun gikk ankeretappen på Strindheims lag som vant 3 x 5 km. stafett.

Johann André Forfang: – Leter etter nøkkelen

Johann André Forfang er en hopper med imponerende 181 World Cup-starter og 15 plasseringer på seierspallen. Forfang er motivert for OL i Cortina i 2026 og VM i Trondheim i 2025…

Han har liksom alltid vært der, Johann André. Han kom på landslaget allerede som 18-åring, og har bokført imponerende 181 World Cup-starter. Forfang har full kontroll på statistikken:

– Jeg passerte Anders Fannemel sist vinter, og er nå den norske hopperen som har flest starter i World Cup. 15 ganger har Johan André vært på seierspallen i verdenscuprenn. Tre ganger har han gleden av å stå aller øverst på pallen.

– Og så har jeg ti VM-starter bak meg. Ikke rart at mennesker som ikke kjenner meg godt nok, spør om jeg snart skal legge opp. Anders Fannemel fortalte meg tidligere i år at han ofte fikk det samme spørsmålet – fra han var 24 år. Anders hadde jo, akkurat som meg, allerede da vært med så lenge i det internasjonale hoppsirkuset, forteller Johann André Forfang til magasinet SKIsport.

Er det noe tromsværingen ikke skal, så er det å gi seg.

Mye helomvendinger

– Slik det ser ut nå, klarer jeg fint å motivere meg fram til både VM i Trondheim i 2025 og OL i Cortina året etter. Jeg drømmer fortsatt om å ta flere medaljer fra internasjonale mesterskap. Men vi får jo se hvordan ting utvikler seg. Jeg har jo hatt en del motgang. Det har vært mye helomvendinger i privatlivet, og en del bølgedaler. Mye opp og ned, og det har vært slitsomt. Særlig under pandemien – hvor jeg ikke fikk reise til OL. Det var helt vanvittig kjipt, kjedelig og deprimerende å ikke få dratt til Kina.

– Men jeg har kommet meg gjennom de tunge stundene, og føler meg sterkere av jeg har fått brynt meg litt. Det er i motgang man lærer mest om livet og seg selv. Jeg er kommet styrket ut, og står bedre rustet nå.

FRI SOM FUGLEN: Johann André Forfang elsker skiflyging. Her er han i aksjon under VM i skiflyging i Vikersund. Der har han hoppet 245.5 meter, og er sulten på enda lengre svev. FOTO: KJELL ESPEJORD.

Kristin er viktig

Ikke minst hjalp det at Johann André traff sin nye samboer, Kristin Solberg, for halvannet år siden. De bor sammen i Trondheim, og Stjørdals-jenta backer opp sin mann på en fortreffelig måte.

Forfang er full av lovord – om Kristin, som faktisk er noe av et hopporakel.

– Hvis jeg et øyeblikk lurer på akkurat hvilken plass jeg ligger på i et renn, ringer jeg henne og får nøyaktig svar. Hun har også full oversikt over statistikk langt nedover i hopprekkene. Men vi snakker ikke så mye om skihopping, egentlig. Det er så mye annet vi tar opp. Vi stortrives i hverandres selskap.

Kjærligheten til sporten

Hva driver deg?

– Kjærligheten til sporten. Særlig da jeg vokste opp var det ikke én eneste dag uten skihopping, vinter som sommer. Jeg var helt besatt. Jeg så veldig opp til storebror Daniel, han var på landslaget i to sesonger og fikk mange fine plasseringer. Han dro meg med i Grønnåsen veldig tidlig. Jeg ble nærmest født inn i hoppsporten. Jeg begynte å hoppe på ski fra jeg kunne gå. Da jeg var 12 år hoppet jeg i K 70 i hjemmeanlegget i Tromsø. Samme år sluttet jeg å spille fotball.

– Det var da jeg bestemte meg for at jeg ville reise til Trondheim – for å gå på videregående skole der og satse hundre prosent. Trener Henning Stensrud var mannen som tok meg imot da jeg kom til Trondheim den gangen som 15-åring. Han er treneren min fortsatt. Han og Christian Meyer. Du kan vel si at det som drev meg, var at jeg ville gjøre unge meg stolt. Det ga ekstra glede og dybde i prestasjonene, da jeg fikk det til i bakken – i konkurranse med landets beste hoppere.

NÆRBILDE: Johann André Forfang, en mann med mange sider. FOTO: TORE SHETELIG

Kan for lett miste trua

Hva kan du bli bedre på?

– Det er nok mye hodet som stopper meg. Ordet «realist» – på grensa til pessimist – beskriver meg godt. Etter et godt hopp, kan jeg være den første som sier at jeg følte meg heldig med forholdene – etter et godt hopp. Jeg setter ofte en stopper for egne prestasjoner, og har lett for å miste trua på meg sjøl. Nøkkelen for å prestere, er å ha trua. Jeg beundrer Marius Lindvik. Han bestemmer seg før et renn for at han skal vinne. Og så går han opp på toppen og gjør det!

Har du vurdert mental hjelp – for å få alt på plass?

– Kan godt hende at ekstern hjelp er det som kan få meg til å blomstre. Jeg utelukker ikke at jeg vil prøve det.

Har flest topp-30-plasseringer

En annen grunn til følelsen av at Forfang «alltid har vært der», finner vi i mer statistikk.

– Jeg har flest topp-30-plasseringer i verdenscupen av samtlige nordmenn, uansett tidsepoke, kommer det fra tall-mannen. Selv om han fikk med seg en VM-bronse fra laghoppingen i Vikersund sist vinter, begynner det unektelig å bli lenge siden den individuelle sølvmedaljen fra OL i normalbakken i 2018 i Pyeongchang. Der ble det også gull i laghopping.

BLIR INTERVJUET: Johann sammen med landslagssjef Clas Brede Bråthen. FOTO: TORE SHETELIG

Ble behandlet dårlig

Hva med alt bråket mellom ledelsen i skiforbundet og landslagssjef Clas Brede Bråthen. Ble du påvirket av det?

– Det var jo umulig å komme utenom det. Det var kjedelig og kjipt å se hvordan en så god kompis av oss som Clas bli behandlet så dårlig. Men folk «der ute» skjønte åpenbart hva som var galt. Den støtten vi fikk fra det hoppinteresserte Norge var av uvurderlig betydning.

Hva gjør du når du ikke trener eller hopper på ski?

– Jeg har mange interesser. Alt fra å ta bilder med kamera og videfilming til å kokkelere på kjøkkenet. Særlig med italiensk mat. Jeg er også veldig glad i å snekre. Har lagt nye gulver i hele leiligheten, og siste prosjekt er å bygge et rundt spisebord. Jeg er også veldig glad i arkitektur og interiør.

– Dessuten har jeg en ekstra stor interesse for håndbrygging av kaffe. Jeg går i dybden på bønner. og har kjøpt en dyr kaffekvern. Men likevel tar det ikke mer enn fem minutter å håndbrygge en kopp med god, svart kaffe.

Var på tide

Hva synes du om at kvinnene skal få hoppe skiflyging til vinteren?

– Det var på tide. Jeg ser at det feires som en stor seier, men det burde være en selvfølge. Det skal bli skikkelig moro å se de beste jentene i Vikersundbakken.

Selv om Tromsø-hopperen sier at han har lagt bak seg sin dårligste sesong på landslaget, viste han stort mot i sesongavslutningen i Planica. Med jevn og fin hopping, var han det norske lyspunktet. Forfang kom ut over kulen i en voldsom høyde, og strakk seg mange ganger veldig langt ned i unnarennet. Svevet på 237 meter smakte skikkelig av fugl.

STERKT PAR: Kristin Solberg og Johann André Forfang utgjør en kruttsterk duo. FOTO: PRIVAT

Avsluttet knallsterkt

– Ja, det var sesongens aller siste konkurransehopp. Derfor smakte det ekstra godt. Jeg pleier alltid å avslutte med god hopping i Planica, sånn at jeg går ut av sesongen på en «liten high», ler den humørfylte karen fra Nord-Norge.

Etter at sesongen var slutt, tok han med seg gutta fra landslaget til sin hjemby.

– Vi tok en oval weekend – fra torsdag til mandag. Jeg tok med meg en kruttsterk gjeng, og var kjempestolt av å kunne vise dem hoppbakkene i Grønnåsen. Der gikk jeg gradene – fra K 10 og oppover. I Grønnåsen la jeg hele grunnlaget for drømmene mine. Å stå der – sammen med noen av verdens beste hoppere, alle norske, ga meg en ubeskrivelig god følelse. Opplegget kommer garantert til å bli gjentatt i 2023. Vi hadde en slik tur i 2019, men så kom pandemien og satte en stopper for dette også.

Hva gjorde dere?

– Vi var på randoneturer, og selvfølgelig var vi ute på nattelivet i Tromsø. Det er alltid moro å gå ut på byen og treffe mange kjente etter sesongslutt. Ekstra moro var det nå sammen med alle kompisene fra landslaget.

Johann André Forfang
I VIKERSUND: Johann Andre Forfang fikk en ny medalje i lagkonkurransen i VM i Vikersundbakken. Denne gangen ble det bronse. FOTO: TORE SHETELIG

Behagelig programleder

Skihopperne har kastet seg på podcast-bølgen. I podden «Hopplandslaget» fremstår Johann André som en underholdende og behagelig programleder. Han syr hele «showet» sammen på en fin måte. Humoren og glimtet i øyet er aldri langt unna.

– Vi satser på å videreutvikle podcasten vår. Vi har fått veldig god respons på den. På det meste har vi vært oppe i 2.500 lyttere på en episode, forteller Johan André Forfang.

Om Johann André Forfang

Født: 4. juli 1995 på Tromsø sykehus.
Klubb: Tromsø Skiklub.
Sivil status: Samboer med Kristin Solberg.
Høyde: 1.79 cm.
Meritter:
Junior-VM: Gull i normalbakke i Almaty i 2015.
OL: Sølv i normalbakken i Pyeongchang i 2018
OL: Gull i lagkonkurransen i Pyeongchang i 2018
VM: Sølv i lagkonkurransen i Lahti i 2017.
VM i skiflyging: Gull i lagkonkurransen i Planica i 2020 Gull i lagkonkurransen i Oberstdorf 2018 Gull i lagkonkurransen i Kulm 2016 Bronse i lagkonkurransen i Vikersund 2022
Personlig rekord i skiflyging: 245.5 meter i Vikersundbakken i 2017.
Favorittmat: Pasta.
Favorittartist: Hørte mye på John Mayer da jeg kom til Trondheim som 15-åring. Jeg vil si at han fortsatt er favorittartisten.
Hobbyer: Ta bilder med kamera og filme. Gatefoto og bilder av spennende arkitektur er topp.
Liker også godt å se på U-tube – for å lære nye ting.
Favorittprogram: Sommerhytta, fordi det handler om snekring, som jeg også er glad i.
Favorittlag: Tromsø IL.

Trym Nygaard Løken: En av verdens beste telemark kjørere!

Han er en av verdens beste telemark kjørere og har vært på landslaget under Norges Skiforbund i 9 år. Bare den siste uken har han vist verdenseliten hva som bor i den 28 år gamle kroppen med hele fire World Cup seiere i sprint og parallell sprint samt en 2. og 3.plass i classic. Bli kjent med Trym Nygaard Løken fra Oslo.

Sterkt, men lite lag

– Å satse telemark i Norge er veldig fint, men også litt utfordrende sammenlignet med våre konkurrenter fra blant annet Frankrike og Sveits, forteller Nygaard Løken som jobber som tømrer i Løken Bygg AS ved siden av satsingen.

 

Trym Nygaard Løken. Foto: fistelemark

– Vi er et sterkt, men lite lag som jobber hardt sammen. Vi har mindre ressurser enn våre konkurrenter, og heller ingen bonusordninger fra forbundet som dem. Det gjør at vi alle må jobbe ved siden av idretten for å få det til å gå rundt. Nå er det ikke pengene som gjør at noen av oss satser telemark, men litt romsligere økonomi i skiforbundet hadde gjort at vi i hvert fall slipper en dyr egenandel for å kunne følge drømmen. Dette er også med på å gjøre at flere faller av om de ikke får inn sterke nok personlige støttespillere. Vi gjør det beste ut av situasjonen vi er i, og oppnår store resultater som lag uansett. Forhåpentligvis med en ny hovedsponsor i panna som vil være med å støtte landslaget inn mot et mulig VM på hjemmebane om få år, eller OL 2026. DET hadde vært drømmen, forteller den blide gutten.

Allsidigheten som fenger mest

Trym har kort oppsummert 10 VM starter, derav 6 pallplasser og 2 gull. I verdenscupen har han  51 pallplasser og 13 seiere. Ganske så rått med andre ord.

LES MER

– Det er allsidigheten med telemark som fenger meg mest. Du må mestre den alpine siden av det å kjøre telemark, samtidig som du må mestre det å bryte av rytmen i portene med et hopp som har en lang hoppgrense (20-40meter), for så å lande med et telemarknedslag og videre inn i portene. Deretter kommer noe som heter Reipelykkje (Loom er ordet de bruker i FIS), det er en 360 graders dosert sving du må ta deg gjennom uten å miste for mye fart, før du skal inn i den siste delen i et telemarkrenn, skøytedelen. Her skal du rett og slett skøyte deg gjennom en løype med det tunge utstyret i bunn av bakken etter å ha kjørt 1-3 minutter i porter (avhengig av disiplin) og syra står ut av hjelmen. Skøytedelen skal være omtrent 1/3 av totaltiden i rennet. Den blir ofte kortere og kortere, avhengig av hvem som setter løypa. Det norske landslaget er det laget som er desidert best til å skøyte, derfor ønsker vi ofte når våre trenere setter løypa at skøytedelen skal bli så lang som mulig selvsagt, forklarer han.

 

Trym Nygaard Løken. Foto: fistelemark

 

Drømmer om OL gull

Tryms neste mål er å vinne verdenscupen sammenlagt igjen, og vinne absolutt alle skirenn han stiller opp i. Men på veien dit må han nå andre små delmål, der et av dem er å utvikle seg som skikjører hver eneste dag.

– Drømmen er OL gull. Kommer telemark med i OL 2026 skal jeg forlenge karrieren min og gjøre alt i min makt for å ta hjem det ypperste av edelt metall, sier han.

Hvordan trener du?

– Jeg trener veldig alsidig og prøver å utnytte meg av mine sterkeste side, som er skøytedelen i telemark. Som telemarkskjører må vi trene med en kombinasjon av alpinister og langrennsløpere. Det sier seg selv at det er umulig å bli best i noen av delene, men h*n som klarer å finne den riktige balansen mellom treningsmetodene står som regel øverst på pallen til slutt, forteller Trym Nygaard Løken.

Du kan lese ennå mer om Trym i neste utgave av SKIsport.

I årets World Cup er følgende norske med: 

Trym Nygaard Løken
Jacob Alveberg
Gøril Strøm Eriksen
Ella Strøm Eriksen
+ Emma Araldsen, som er tatt ut fra rekruttlaget grunnet progresjon og gode prestasjoner.