Cortina 2026 Archives - Skisport

Nora Midtsundstad: Fra bygdejente til stortalent

Nora Midtsundstad har imponert som skihopper denne sesongen. Hun er en del av Skiforbundets talentgruppe for 2026 og har mål om å representere Norge i OL i Cortina om tre år…

Nora har kommet som en rakett denne sesongen. Hennes utvikling i hoppbakken har tatt tid, men nå er hun der, som ett av de fremste medlemmene av skiforbundets talentgruppe 2026, som skal bygge opp nye stjerner foran Cortina-OL i 2026.

– Jeg var desidert dårligst av alle som liten. Var rett og slett veldig redd, og hoppet alltid i en bakkestørrelse mindre enn mine jevnaldrende. Det var først da jeg gikk i tiendeklasse på ungdomsskolen at jeg begynte å få det til – i en 40-meterbakke, forteller Nora Midtsundstad til magasinet SKIsport.

Hun kommer fra Våler i Solør, og flyttet til Lillehammer som 16-åring – for å gå på NTG. Den gangen satset Nora på kombinert. Storesøsteren hennes, Hanna, kombinerer fortsatt konkurranser med langrennsski og hoppski. Hanna (23) ble den første kvinnelige norgesmesteren i kombinert i 2016.

BARNERENN: Nora på skirenn i Våler i 2009. Foto: Privat

Måtte velge

– Men etter hvert måtte jeg gjøre et valg. Jeg er veldig glad for at jeg valgte skihoppingen. Da jeg kom til NTG og fikk Line Jahr som trener, løsnet det for meg i hoppbakken. Overgangen til å bli ren spesialhopper gikk over all forventning, selv om jeg fortsatt er veldig glad i å gå på langrennsski. Det er jo fin og variert trening.

– Hva synes du om Line Jahr som trener?

– Jeg er veldig takknemlig for Line. Hun gjør mye mer for oss utøvere enn det noen andre enn oss på laget vet. Line er så strukturert. Alt hun sier og gjør er så gjennomtenkt.

ER bygdejente

Tilbake til Noras virksomhet som jeger. Hun er oppvokst på gård, og som bygdejente og veldig glad i å være ute i skog og mark, var det naturlig for henne å bli med på jakt.

– Første gang var som 13-åring. Jeg jakter småvilt. Hare, rype og orrfugl. Jeg fikk min egen hagle på 18-årsdagen. Når jeg er ute i skogen med min fem år gamle harehund Ito, storkoser jeg meg. Å tenne bål før jeg setter meg på post, er kjempekoselig. Det er noe helt spesielt å være ute i naturen. Jakten er bare en del av den opplevelsen.

GODT SAMARBEID: Mellom Nora og trener Line Jahr. – Jeg er veldig takknemlig for jobben Line gjør, sier Nora Midtsundstad.

Oppkalt etter japaneser

Dunkeren Ito er oppkalt etter den japanske storhopperen Daiki Ito, som oppnådde ni pallplasseringer i verdenscupen og har en personlig rekord på 243 meter fra Vikersund i 2017.

– Hvordan ser du på mulighetene for å representere Norge i Cortina om tre år?

– Det er en drøm, ikke et mål. Det er mer nærliggende å tenke på mål denne vinteren. Jeg satser på å bli blant topp 15 i de tre første rennene i Raw Air, slik at jeg får lov til å hoppe skiflyging i Vikersundbakken i mars. Det ville vært stort, sier Nora, som liker godt å ha mye luft under skiene.

Et annet, og mer nærliggende mål for jenta fra Innlandet denne vinteren, er junior-VM i canadiske Whistler.

– Da jeg ble nummer seks i junior-VM sist vinter i Zakopane i Polen, skjønte jeg virkelig at hadde noe å gjøre i dette selskapet. Det var stort for meg, og et gjennombrudd som var veldig inspirerende.

I HOPPBAKKEN: Nora klar på toppen av hoppbakken som heter Hermanshula. Vi er tilbake i mars 2012, og rennet heter Jentespretten. Foto: Privat

Ivrig på strikking

Nora er ikke nevneverdig plaget av konkurransenerver. Hun er flink på å koble av mellom hoppene i et renn.

– Jeg strikker mellom omgangene. Det er en fin avkobling. Dermed tenker jeg ikke på tekniske detaljer rundt hoppingen hele tiden, smiler Nora, og viser fram sin fine, grønne og selvstrikkede genser.

– Hva driver deg?

– Det har jeg lurt selv også, smiler 19-åringen – halvveis på fleip.

– Det må være mestringsfølelsen. Å fly langt ned i bakken – når teknikken stemmer, slik jeg har trent på.

PÅ TOPPEN: Nora Midtsundstad øverst på seierspallen i COC-renn på Vikersund sammen med nummer to Sina Arnet fra Sveits (til v.) og treeren Michelle Gobel fra Tyskland.

Slipper hamsterhjulet

– Hva er det beste med tilværelsen du lever i nå, hvor skihoppingen står så sentralt i livet ditt?

– Alt er lystbetont. Jeg føler meg veldig lykkelig og heldig som får oppleve alt dette. Mange andre på min alder er jo inne i et hamsterhjul – mellom jobb og skole, og ikke noe særlig annet. Jeg får jo oppleve så mye som jeg aldri hadde vært i nærheten av – hvis jeg ikke hadde drevet med toppidrett. Reiser, opplevelser og godt samhold er stikkord her. Vi var jo blant annet på tur til USA og Lake Placid sist høst. Vi er en fin gjeng, og lagfølelsen er veldig god.

PÅ RENN: Nora på hopprenn i Hermannshula i Våler for ti år siden. Foto: Privat

Har leddgikt

– Men jeg skal ikke legge skjul på at det koster mye for meg å henge med på dette nivået. De tre siste årene er jeg så å si hele tiden hatt konstante smerter i kroppen. Mye fordi jeg har leddgikt. Den fører til kroniske smerter. Særlig i nakken, og det fører til at jeg har mye hodepine. Smertene fra nakken stråler også nedover ryggen. Men jeg klarer å dytte det i bakgrunnen, fordi skihoppingen gir meg så mye. Men jeg kan ikke trene så mye som de andre, fordi jeg er nødt til å lytte til kroppen. Når smertene er for intense må jeg ta en fridag, forteller Nora.

Da hun vant begge COC-rennene i K-117 metersbakken i Vikersund i desember, sto hun over treningsomgangen i lørdagsrennet – nettopp for å redusere belastningene på kroppen.

PÅ SKITUR: Nora på skitur i hjemtraktene som fireåring. Foto: Privat

Er favorittbakken

– Bakken jeg tok dobbeltseier i, er favorittbakken min. Ingen tvil om det. Vi kommer ekstra høyt ut over kulen her. Det liker jeg kjempegodt, slår Nora fast.

Hun vant lørdagsrennet 10. desember i suveren stil, sju poeng foran Sira Arnet (21) fra Engelberg i Sveits. Det var med jenter fra hele verden i kontinentalcuprennene i Vikersund. Dit kom kvinnehoppere fra Japan, USA og mange nasjoner i Europa.

– Har du noe forbilde i bakken? Er det Maren Lundby?

– Jeg har ikke noe direkte forbilde. Men det ville vært rart å ikke se opp til Maren Lundby – med alle de resultatene hun har oppnådd og alt hun har gjort for likestilling i hoppsporten. Men jeg tenker ikke på forbilder. Jeg vil heller bli en bedre utgave av meg selv – enn å etterligne andre. Når det er sagt, beundrer jeg alle utøvere. Alle har sine sterke sider, og de vil jeg lære av.

Smal skiføring

– Jeg jobber med å bli bedre i sluttfasen av svevet – ved å komme enda bedre over skia. Da blir det også lettere å sette penere nedslag. Når det gjelder skiføringen, hopper jeg med skiene ganske smalt fra hverandre – sammenlignet med de som brer skiene mer ut, for å få større bæreflate. Jeg kommer nok til å holde på den ganske smale skiføringen. Den funker for meg. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på at skiene mine er flate og fine i luft a, og da er alt på stell, sier Nora Midtsundstad.

Nora Midtsundstad
IDRETTSGLEDE: Viser Nora her etter seieren, sammen med like glade Frida Berger.

– Lugn og rolig type

SKIsport har også tatt en prat med trener Line Jahr. Hun leder prosjekt 2026.

– Hvordan vil du karakterisere Nora som type? – Hun er en rolig og lugn type. Nora er flink til å fokusere på det hun skal gjøre, og gjennomfører arbeidsoppgavene på en grundig måte.

– Hvor god kan hun bli?

– Nora har et godt potensial til å nå langt, sier Line Jahr.

Nora Midtsundstad

Om Nora Midtsundstad

Født: 10. juli 2003.
Klubb: Vaaler IF.
Høyde: 1.56 cm.
Bosted: Lillehammer.
Utdanning: Gikk på NTG Lillehammer.
Studerer nå: Internasjonale studier på Høgskolen på Lillehammer.
Sivil status: Single. Bor sammen med søsteren Hanna på Lillehammer, 15 minutters gange fra Lysgårdsbakken.
Oppvokst: På Solgløtt gård i Våler i Solør. Der driver foreldrene en økologisk gård, med oppdrett av angusfe. Familien er selvforsynt i matveien, med kjøtt, poteter og grønnsaker.
Favorittrett: Hare- eller rådyrkjøtt, fløtegratinerte poteter og rotgrønnsaker.
Matlaging: Er glad i å lage lokalprodusert mat.
Hobby: Strikking og henge med venner. Passer på å ha noen venner utenom idretten også. Etter hoppsesongen er det klart for radonekjøring. Gjerne i Jotunheimen.
Musikksmak: Listepop. Ser på TV: Film og serier, men lite.
Meritter: Vant begge COC-rennene i Vikersund i desember 2022.
Vant også COC-rennet i Tveitanbakken på Notodden før jul.
Tok tre tredjeplasser i COC-rennene i Lake Placid i oktober 2022.
Ble nummer seks i junior-VM i Zakopane i 2022.
Tok gull i miksstafetten i kombinert i vinter- OL for ungdom i Lausanne i 2020.
Tok sølvmedalje i skihopping i vinter-OL for ungdom 2022 i Lahti, kun bak Nika Prevc, Slovenia.
Fikk sin World Cup-debut før jul på Lillehammer, med 24. plass.
Ble nr. 13 i World Cup-rennet i Villach i romjula.

Håvard Gutubø Bogetveit satte elitegutta i skyggen

Håvard Gutubø Bogetveit imponerte på sprinten og fellesstarten med nest raskeste tid og sjetteplass, til tross for strafferunden. Han satser på OL selv om han er for gammel for utviklingslaget…

Med dagens nest raskeste tid i sporet, var Håvard Gutubø Bogetveit bare 9,5 sekunder bak lørdagens vinner på sprinten, Sivert Guttorm Bakken fra Vingrom. Det til tross for at Håvard måtte tåle en strafferunde! Søndag ble han sjettemann på fellesstarten.

Selv om han valgte tryggheten på standplass, gikk det ikke mange minuttene etter endt skyting før han kom seilende bakfra og viste seg fram i TV-ruta under fellesstarten.

– Jeg prøvde så godt jeg kunne å disponere løpet mitt på en fornuftig måte. At jeg relativt greit klarte å komme helt fram i tet på de første tre rundene var en ekstra oppmuntring både for meg selv og helt sikkert for Team Maxim, laget mitt. Jeg hadde gode ski også.

Han slutter aldri å banke på døra til landslagsledelsen!

Håvard Gutubø Bogetveit i sin beste alder

Med sine 29 år, regnes Håvard for å være i sin «beste alder» som skiskytter, både nå og til neste OL i italienske Cortina. Men samtidig er han trolig for gammel for utviklingslaget, som han var en del av så sent som i 2018.

– Det er kanskje lettere å satse på yngre løpere når disse er i nærheten av mitt eget nivå.

– Men jeg gir ikke opp drømmen om verken OL eller verdenscup etter det jeg har vist denne helgen. Og jeg har nok fortsatt noe å gå på når det gjelder form. Samtidig vet jeg vel innerst inne at en tur til Beijing knapt er teoretisk mulig.

Det Håvard fra tid til annen reagerer litt på, er når han blir sittende igjen med en følelse av at løpere fra landslag blir foretrukket når han selv innerst inne vet at han har levert gode søknader.

– Jeg vil gi ros i forhold til at jeg har fått gå mange renn i IBU-cupen opp gjennom årene. Det er positivt. Men så er det de gangene jeg føler meg god nok for enda mer eller at jeg ikke får gå enkelte av stafettene i IBU-cupen, som jeg selv føler at jeg er kvalifisert for.

– Dette har også en økonomisk side. Det betyr mye å få med seg disse rennene også.

I MEDIA: Håvard Gutubø Bogetveit fra Førde intervjues av NRK etter sin meget imponerende sprint under åpningsrennet på Sjusjøen. Foto: Viktor Storsveen

ÅRSLØNN 100.000

– Det er ikke noe liv i luksus når du satser utenfor landslagene. Jeg kjemper for å få endene til å møtes. Jeg leier ut to hybler i leiligheten min, til studenter og kommer greit ut av det i forhold til boutgifter.

– Sportslig er jeg på et veldig bra lag, Team Maxim. Laget er Lillehammer-basert, og jeg har en liten rolle som rådgiver og mentor i laget.

Sist vinter fikk Håvard med seg en fjerdeplass fra sprinten i EM og han gikk seg fram til bronse på jaktstarten. To uker senere vant han sprinten i Osrblie.

– Jeg tror jeg landet på rundt 100.000 kroner i premiepenger fra IBU-cupen sist vinter. Det er ikke all verden, understreker Håvard som fortsatt har ledig sponsorplass tilgjengelig på utstyret.

Veldig god start

Det ble mye fokus på Håvard i forhold til en eventuell plass på laget til åpningen av verdenscupen i Østersund.

– Jeg er utrolig godt fornøyd med det jeg presterte på Sjusjøen, selv om jeg måtte tåle en bom på det fjerde skuddet på siste stående serie søndag. Jeg kom litt mye framover på det skuddet, med det resultatet at jeg nesten måtte tvinge børsa inn i blinken i stedet for å være så avslappet som jeg liker å være. Men jeg klarte heldigvis å hente meg inn igjen på siste skuddet.

Akkurat det syntes Håvard var greit. For løperne på Team Maxim får nemlig bot når det bommes på det siste skuddet!

– Ja, det vanker ei bot på 50 kroner når det skjer. Jeg får gjerne litt mer. De mener vel at jeg har vært med så lenge at jeg burde unngå å avslutte serien på den måten.

– Hvor lengte jeg velger å holde på framover avhenger nok litt av resultatene. Jeg trives veldig godt med dette, samtidig som det er begrenset hvor mange skuffelser jeg ønsker å takle framover. Det handler vel litt om alder, det også.

– Nå er jeg klar for IBU-cup og så får jeg starte med å ta vare på de mulighetene jeg får der, sier 29-åringen fra Førde.