Asbjørn Osnes Archives - Skisport

Boka om norske hoppbakker – til 20 i stil

Brumunddal-forskeren Thor Gotaas skriver med nerve om norske hoppbakker og deres rike kulturhistorie – fra lokale møtesteder til folkefester og bygdeoriginaler…

Den idrettsinteresserte folkeminnegranskeren fra Brumunddal skriver drivende godt. Ja, faktisk til 20 i stil – når han beskriver den rike kulturhistorien til hoppbakkene Norge rundt.

Bakkene ble lokale møtesteder for lek, trening og dugnad. Hoppanleggene ble arenaer for folkefester, der hoppet ble pyntet med flagg og «Ja, vi elsker» ble sunget før skirennet begynte.

Norske hoppbakker – overalt

Thor Gotaas beskriver på en god måte hvordan det tidligere fantes hoppbakker i nesten alle bygder og byer.

Det er skikkelig nerve i boken. Thor Gotaas skriver om alt fra skumle bakker og stygge fall til historier om bygdeoriginaler som reiste hele Østlandet rundt for å se på hopprenn og for å møte sine store helter. En av dem var Daniel Grøstad. Han var den mest kjente «maskoten », og reiste rundt til renn i Vikersundbakken, Midtstubakken, Skui, Odnesbakken og andre steder – oft e med toget – bærende på ryggsekk og hoppski, blå strikkegenser, beksømsko og topplue.

Han kjørte ned unnarennet og gjorde små hopp, selvsagt med et startnummer på brystet. Det fikk han av Asbjørn Osnes, som brukte det under OL i Cortina i 1956. Daniel pyntet seg og tok oppgaven som forkjører seriøst.

Trist bakgrunn

Han var særlig aktiv i bakken på 1970-tallet. Det få tilskuere visste var at Daniel fra Grua i Oppland, bar på tunge minner. 17. april 1940 ble faren hans skutt av tyskerne på hjemgården – foran de fem barna i familien. 19 år gamle Daniel ble også feilaktig mistenkt – for å være en snikskytter som drepte tyskere.

De sterke inntrykkene skapte et varig traume, og Daniel ble psykisk skadet for resten av lovet. Han fikk bo på en gård hvor familien tok vare på ham.

Da Daniel døde i 1982 ble kisten båret til graven av blant andre storhopperne Asbjørn Osnes og Lars Grini.

Denne historien er ett av mange eksempler på de medrivende fortellingene som boken er full av. Tor Gotaas tar også – på sin innsiktsfulle måte, for seg jenterevolusjonen i skihopping. Vi får vite mye nytt om Henriette Smeby fra Raufoss. Hun var forbildet til Maren Lundby.

Tegnet 1017 bakker

Leserne får også bli kjent med kvinnelige storhoppere fra 1940-tallet.

Kapitelet om Torleif Tunold-Hanssen, mannen som tegnet flest hoppbakker er også topp lesning. Han kom fra Kongsberg, og tegnet hele 1017 hoppbakker gjennom et halvt århundre.

Forfatteren har gravet fram masse interessant informasjon om mange av de 407 hoppbakkene landet rundt. Alt er satt sammen til en svært interessant reise – veldig levende skrevet, ved å veksle elegant mellom personer og mer bakketekniske detaljer. Boka blir gitt ut av Gyldendal Forlag, og skilter med ikke mindre enn 512 sider.