Skiforbundet ønsker at flest mulig skiløpere tegner lisens, og det kan bare klubbmedlemmer gjøre.  Turrennarrangørene steiler etter å ha vært i diskusjonsrunder med forbundet. Nå skal Skitinget avgjøre. Da kan alt skje, heter det i en artikkel i siste nummer av SKIsport.

I turrennene er det tusenvis av løpere som ikke har tilhørighet til noen skiklubb. Nå skal de stimuleres til å bli medlemmer og tilbys en sesonglisens, - noe hittil bare konkurranseløpere i vanlige langrenn har vært pålagt.

Fortsatt vil det være en mulighet til å unngå å tegne skilisensen, ved å løse engangslisens. Skilisensen (langrenn) koster kr 240,-.

Skistyret foreslår at engangslisensen skal være 50 kroner for ungdom (13-25 år) i konkurranseklasse  og for deltakere i trimklassen i turrenn. For voksne løpere (eldre enn 25 år) foreslås engangslisensen til 120 kroner.

For arrangører av turrenn, og deltagere i turrenn, er dette vanskelig å svelge og ikke minst å forstå. Ønsker man å gå på tid hører man hjemme i en konkurranseklasse, som i Birkebeinerrennet, Rensfjellrennet, Flyktningerennet, Holmenkollen Skimaraton, Skarverennet og flere andre.

Disse må da enten løse engangslisens eller tegne sesonglisensen (skilisensen), en forsikring Skiforbundet understreker er mer enn en vanlig ulykkesforsikring. En lisens er i tillegg til en forsikringsordning også en startlisens som skal bidra til finansieringen av Skiforbundet og kretsenes apparat, og legge til rette for utviklingen av skiidretten, som gode anlegg og arrangementer.

Turrennarrangørene frykter at denne merbeskatningen vil torpedere deltagerantall og egne inntekter. De har fremsagt krav om at deltageravgiften som nå betales til kretsen som arrangøren hører hjemme i, følgelig må falle bort. Men skjer det?

Nå fryktes det at Skitingets representanter vil si ja til alt som bringer penger inn i fellesskapet, uten å tenke på arrangører og deltagere i deres renn.

Dersom ikke noen klarer å overbevise  tingdelegatene om problematikken, må turløpere tvinges til å bli medlemmer, dersom  de ikke vil betale 120 kroner ekstra pr. turrenn de vil delta i. Går de mer enn tre renn vil det altså lønne seg å løse en sesongforsikring.

Det man ønsker er at om de skal gå skirenn, skal de også registreres og være medlemmer. Basta, sier Skiforbundet som organiserer nasjonalsporten.

Skiforbundets argument kan være at alle som spiller fotball er medlem av en fotballklubb, alle som spiller golf er medlem i en golfklubb.

Inntil for over 20 år siden måtte alle turløpere i skirenn tegne en lisens, en ordning Skitinget selv kastet overbord, da for å beholde løperne.

Nå er enkelte turrenn blitt melkekuer der Skiforbundet  synes å ville ha en enda større andel – og med motiv om å få enda flere medlemmer registrert – og enda større bidrag.

For hvor mye skal en nordmann betale for å gå flere skirenn uten at han er medlem av en skiklubb?

Det skal Skitinget ta stilling til: Hvor mye skal man betale for å gå et skirenn, eller rettere sagt hvor mye skal krets og forbund tjene på det? Og må enhver turløper ha klubbtilhørighet?

Det skal Skitinget avgjøre.